Bestemors intervju
Bestemor møter William Shakespeare
Bestemors notater
Han trådte inn i rommet med et blikk som syntes å registrere alt – lysets spill over veggene, skyggene, selve stemningen i luften. Han fører seg med en skuespillers eleganse, men når han snakker, er det med en uendelig, dyp forståelse for den menneskelige sjelens aller skjøreste tråder.
Bestemor heller opp en kopp varm te, setter den på bordet mellom dem og smiler.
Velkommen inn til min lille peis, mester Shakespeare. Det er en stor ære å ha deg her. Du har fylt så mange storslåtte teatre med dine ord, men jeg håper at denne stille lille kroken også passer deg.
Shakespeare setter seg i lenestolen med en nesten dansende eleganse og lar blikket hvile på ilden.
Den passer meg aldeles utmerket, gode frue. The Globe i all sin prakt kan likevel ikke måle seg med den sanne dramatikken som rommes i et stille rom hvor to sjeler møtes.
Mange som kommer til lovOne føler at de har mistet sin egen fortelling. De føler seg fortapt, nesten som statister i sitt eget liv. Du som ser hele verden som en scene, hva sier du til dem?
Han smiler mildt og hviler haken ettertenksomt mot hånden.
At teaterets største hemmelighet er denne: det finnes ingen statister, bare uuttalte skuespill. Den som står stille i skyggen bærer ofte på den tyngste sorgen og den vakreste poesien. Hvis de føler seg fortapt, er det bare fordi de ennå ikke har innsett at det er de selv som holder fjærpennen.
Bestemor ser på ham med et innfølende, rolig blikk.
Du har skrevet så vakkert og smertefullt om kjærligheten. Hvorfor tror du at den kjærligheten som gir oss mest lys, også er den som kan kaste de dypeste skyggene når vi mister den?
Fordi kjærligheten er en herlig galskap, min venn. Den river ned murene våre og etterlater oss helt forsvarsløse. Når vi elsker, gir vi en annen makten til å knuse oss. Men hva ville et liv vært uten den risikoen? Et skuespill uten lidenskap er jo bare tomme ord i mørket.
Mange sørger over tiden som har gått. De savner noen som har forlatt scenen altfor tidlig. Finnes det noen trøst i dine skuespill for den slags savn?
Han ser dypt inn i ilden, som om han i flammene mintes sine egne tap.
Tiden er en grusom tyv, det er sant. Den stjeler vår ungdom og våre kjære. Men minnet... minnet er den skatten han aldri kan stjele. De vi har elsket forsvinner ikke, de flytter bare inn i hjertenes arkiv. Hver gang du uttaler navnet deres, stiller du dem atter en gang i rampelyset.
Det var utrolig vakkert sagt. Hvis en gjest akkurat nå nøler utenfor døren til rommet ditt her i Foajeen, hva ville du ha sagt til dem før de stiger inn?
Han møter Bestemors blikk med en varm, innbydende gest.
Tre inn, du trette vandrer. Legg frykten din igjen ved dørstokken. Her inne er sorgen din ingen byrde, men begynnelsen på et storslått epos. Teppet går opp, og jeg lytter. Fortell meg din historie.