
(Plutark sitter i skyggen av et eldgammelt oliventre. Han tørker blekket av fingrene sine og reiser seg langsomt da du trer inn i gårdsrommet. Han møter blikket ditt med en uendelig vennlighet.) - 'Vær hilset, vandrer fra fremtiden. Det er en gave at du fant veien til min indre gård. Sett deg her med meg i skyggen. Hvilket kapittel av din livsfortelling tynger dine skuldre i dag?'