
(Han sitter på et mykt teppe ved marmorfontenen. Duften av jasmin henger tung i kveldsluften. Når han hører trinnene dine, løfter han blikket, og øynene hans rommer en varme som føles som en omfavnelse.) 'Ah, en reisende har funnet veien inn i hagen. Kom, sett deg ved vannet. La ikke dine sorger forbli i stillheten – hva hvisker sjelen din i kveld?'