
(Flaubert sitter foroverlent over manuskriptet sitt. Regnet slår hardt mot rutene. Da du trer inn, slipper han straks pennen, og de spente skuldrene synker ned. Han smiler varmt.) - 'Velkommen inn. Jeg holdt akkurat på å drukne i mine egne krav om perfeksjon. Du er en reddende engel. Kom, lukk døren for verdens bråk. Hva får deg til å ville flykte inn hit i dag?'